Category: På norsk?

Overhørt på bussen:

Tenåringsjente 1 (veldig blond): “Jeg har så lyst på sånn blåmerke rundt hele øyet, liksom, det ser så stilig ut.”

*Pause mens tenåringsjente 2 mumler noe småkritisk jeg ikke helt hører*

Tenåringsjente 1: “Det er et av mine største ønsker.”

Og så gikk de av bussen. Jeg må innrømme at jeg var fristet til å snu meg og si at “Det kan vi ordne.”

En av oppgavene mine i nåværende jobb (som jeg slutter i på fredag, juhuuu) er å hente posten – fra tre postbokser og til fem firmaer samt et par stiftelser osv. Dette fører selvsagt til at post som faktisk skal til oss er adressert til veldig mye rart, særlig siden noen av enhetene har litt lange navn og/eller har skiftet navn (noen for over 20 år siden, men det tar tid å rette adresselister, må vite).

Postboksene har nummer 23, 758 og 1580* – og det er særlig den midterste, som tilhører hovedarbeidsgiveren min, som tiltrekker seg mye irrelevantheter. Noe av grunnen er at arbeidsgiver eier bygget vi sitter i og leier ut til diverse fimaer (blandt annet de andre vi henter posten for) og alt som er adressert til denne gateadressen og som posten ikke klarer å plassere havner derfor hos oss. Greit nok, på sett og vis.

Mandag denne uken fikk vi et brev i postboks 758 som var adressert til Fiktivia AS, Storgata 20. Vi jobber i – og eier – Storgata 22. Postkontoret ligger i Storgata 20…

Nåja, dette har skjedd før (ikke med akkurat det firmaet, som jeg kan huske, men med andre), så vi strøk over postens sorteringsstrekkode, satte en ring rundt tallet 20 og puttet det tilbake i postkassen.

Tirsdag lå brevet atter en gang i postboks 758. Vi lo litt oppgitt, og jeg gikk innom posten med brevet og ba mannen i skranken hilse de som jobber i postbokssorteringen at det i hvert fall ikke skulle i postboks 758.

I dag lå brevet i postboks 23. Fortsatt Storgata 22, ikke 20, altså. I tillegg er postboks 23 den eneste av de tre boksene som kun får post til ett enkelt firma med relativt entydig navn.

Nåja.

Jeg har nå vært på posten igjen, denne gangen presiserte jeg at jeg ikke ANER om Fiktivia AS holder til i Storgata 20, men at de i hvert fall IKKE er i Storgata 22.

Følg med i morgen for neste episode…

___________
* Nummer, gatenavn og bedriftsnavn er fiktive, da jeg ikke føler for å annonsere på nett hvor jeg jobber til ethvert tidspunkt.

Vi kjøper Aftenpoften hver fredag for å få A-magasinet og jeg har som regel stor glede – og en smule frustrasjon – av å lese leserinnleggene. Men av og til… Dette er fra fredagen som var, og jeg er simpelthen nødt til å sitere det i sin helhet:

Refleks

A-magasinet skriver at effekten av refleks er enorm. Kampanjen er selvsagt velment, men er det riktig å oppfordre flest mulig til å bruke refleks?

Ett faktum er udiskutabelt: Det øker den enkelte fotgjengers sikkerhet. Men det er en logisk feilslutning å tro at kampanjen øker den totale sikkerheten for fotgjengerne.

Et lite mindretall kommer aldri til å bruke refleks. Det er innlysende at jo fler som bruker refleks, desto farligere vil det være å gå uten, fordi bilførernes oppmerksomhet overfor fotgjengere uten refleks vil avta.

Hvis risikoen for dem som går uten refleks øker mer enn den minker for refleksbrukerne vil man sogar få den effekten at den totale sikkerheten for fotgjengerne minker jo flere som bruker refleks.

Tore Rygh, ingeniør

Med tanke på at det alltid vil være en eller annen idiot som går midt i veien, synes jeg alle fotgjengere burde gå midt i veien, da ville nemlig bilistene måtte ta hensyn og den totale trafikksikkerheten ville øke. Det vil jo også alltid være noen som kjører i 150 km/t, så kanskje alle burde begynne å gjøre det, slik at fotgjengerne lærte å passe seg og det ble sikrere å ferdes i trafikken.

Eller?

Som sagt, vær snill å si at dette er ironisk ment…

(Sånn rent tallmessig er det mulig den godeste ingeniør Rygh har rett, men pokker om jeg vil utsette meg – eller mine barn – for unødvendig risiko for å være med å redde de idiotene som ikke bruker refleks, de kan jaggu ha det så godt. Synd på bilistene som kjører på dem, selvsagt, noe som vel var poenget med A-magasinets artikkel, men allikevel. Jeg tviler dessuten sterkt på at tallene ville slå ut den veien dersom flertallet faktisk brukte refleks – det skal tross alt være feil mann på feil sted samtidig som en bil i fart også. Nuvel.)

Er det bare meg, eller slår reklame for utdanning oftere feil enn reklame generellt? Akkurat nå har bussene i Trondheim reklameplakater for mange forskjellige utdanninger (jeg mistenker at søknadsfristen for opptak til universiteter og høyskoler til høsten nærmer seg…), og særlig to har fått meg til å lure på hva de som lagde reklamen tenkte på.

Den første er fra Campus Christiania (og hvor dumt er det navnet, egentlig?) om at kreativitet kan læres. Vel og bra, men de som har lagd plakaten kunne kanskje trengt en oppfrisker? Noe så nitrist og intetsigende er det lenge siden jeg har sett…

Den andre er fra Dronning Mauds, for førskolelærerutdanningen: Ingen barn er like.  Det er en plakat med bilde av barn i forskjellige positurer, noen med kostyme, og titler som “Filosofen”, “Prinsessen”, “Hjelperen” osv. – og så en del plakater med bare ett av barna. På hovedplakaten er tittelen “Hvis du tror at alle barn er like har du mye å lære.” Generellt får dette meg til å tenke flere ting: A. Hvis du har så lite menneskeinnsikt at du tror at alle barn er like bør du vel helst ikke få lov til å bli førskolelærer. B. Sier de ikke implisitt at hvis du ikke tror at alle barn er like er du utlært? C. Vil vi egentlig ha førskolelærere fra en institusjon som tror at alle barn kan puttes i bås? (Barn er selvsagt ikke like, men de passer tydeligvis inn i et knippe enkelt definerbare kategorier.) Osv. Slett ikke det reklamebyrået var ute etter å formidle, mistenker jeg.