Category: Norsk dagbok archive entries

Jeg elsker Britisk kollektivtransport. Dette er selvfølgelig nok et bevis på at jeg er fullstendig gal, men det får så være. De Britiske togene er kanskje ikke hva de var (men jeg vet ikke om de noengang har vært det) etter privatiseringen, men lokaltransporten er helt utrolig. Du kan komme deg til de minste små landsbyer med buss. Ok, så det tar litt tid, og dersom formålet ditt er å komme fram fort er det kanskje bedre å leie bil, men som regel når jeg er ute på tur er reisen målet, som det heter, og det at det tar 4 timer å tilbakelegge en strekning du kunne dekket i bil på en halvtime eller deromkring er liksom ikke så farlig.

Nå har jeg vært ute og hentet avisen. Jeg får Aftenposten på søndager. Jeg sa opp abonnementet mitt på Aftenposten for månedsvis siden, men det er det tydeligvis ingen som har fortalt søndagsbudet, og jeg har ikke tenkt å klage.

Og så jeg som ikke leser aviser engang, skal jeg plutselig begynne å klage over hvor kjedelige de norske søndagsavisene er nå da? Ja for tenk at det skal jeg. Jeg savner å rusle bort til Newsagenten søndag morgen (gjerne fremdeles iført pysjbukse, det var jo rett borti gata – dette er faktisk ikke noe uvanlig syn i England, heller) og kjøpe melk og The Sunday Times. Så hadde man noe å gjøre resten av dagen.

Om litt kommer alle innleggene mine til å inneholde ordene: “Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om.”

Det kan jo bli spennende.

Jeg tror snart jeg må begynne å låne ord fra andre – flere blogathon deltagere jeg har vært innom sper på sine egne tanker med sitater eller hele dikt. Poenget er jo å gi leseren noe hver halvtime (og å holde seg våken), sant?

Noe av det som gjør det artig å reise i Storbritannia er at avstandene er så små at du nærmest snubler over ting å se for hvert skritt du tar. Det hjelper selvsagt at det er så mye å se også. Ved et par anledninger har jeg vært på kjøretur rundt Hay-on-Wye og sørover derfra, og hver gang har vi oppdaget nye spennede ting rundt hver sving. Skjulte fosser, National Trust eiendommer, gamle borgruiner, det finnes lite behov for å reise langt, og en ‘enkel’ kjøretur fra Hay til Worthing tar fire ganger så lang tid som nødvendig fordi man hele tiden finner ting å stoppe for. Og man har selvsagt med kamera:

…og vanskeligere å huske grunnen til at jeg sitter her.

Mer kaffe, tror jeg, og en tur innom Plans nettside.

Engelsk cider er heldigvis å få tak i i Norge. Det er selsagt litt trist at den koster omtrent 3 ganger så mye som i Storbritannia (utenom London), men det er jo forsåvidt bare å vente, og så lenge man får seg en pint i ny og ne bør man kanskje være fornøyd?

Jeg har vært innom denne siden før, og fant den igjen i går da jeg lette etter bilder av Pernille og Mr Nelson: Mimreside.

Engelskmannen over alle engelskmenn er selvsagt William Shakespeare. Ingen over, ingen ved siden, for å låne et noe norskere slagord. Å reise til Stratford-upon-Avon er selvsagt en klisjé, allikevel er det en opplevlese. “Jeg har sett Shakespeares grav.” Sånt må man kunne si, og det kan jeg. Dessuten har jeg lest borti halvparten av skuespillene og skrevet endel essays om dem. Det om Othello ble jeg selv overrasket over innholdet i når jeg oppdaget det på nett noen år senere.

Jeg er bare nødt til å lenke til twodolla.org. Wendy har fått folk til å sende inn bilder av toaletter, av alle ting, og legger ut ett bilde hver halvtime. Weird, men artig. Jeg har selvsagt sendt ett bilde av mitt toalett, så får vi se om vi kan få Norge representert i samlingen.