Category: Norsk dagbok archive entries

Jeg rydder. Det var forresten en overdrivelse, det jeg gjør er nemlig å dra fram alt som er rundt og under senga, riste støv av det, støvsuge, og så legge alt tilbake. Det blir jo ikke akkurat ryddig av det, men forhåpentligvis blir det enklere å finne frem f.eks. kofferten min uten å få nyseanfall…

Men altså. Jeg fant, jeg fant! For her er en eske med masse papir og oppi den ligger MAs* kartbok over skandinavia! Hurra! Jeg visste jeg hadde den noe sted!

(Går for å lete etter flere skatter.)

—
* Motorførernes avholdsforbund, ja. Ikke meg som er med der, selvsagt. Jeg hverken kjører bil eller er avholds så fint lite poeng ville det vært i det, nei. Men bestefar er og han har altså gitt meg kartboka siden han får ny hvert år.

Artige ting ramler av og til ned i postkassen:

Leseforståelse

En visktenpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i en tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer. Tektsen er fullt lebsar selv om de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt botksav, men ser bidlet av ordet som hehleet.

Inresastaent!

Er statsministeren virkelig i den villfarelse at 13 år er uvanlig tidlig debutalder for å drikke alkohol? Sju enheter i uken når du er 13 høres forsåvidt mye ut, men jeg tviler på at de jeg kjenner som begynte såpass tidlig drakk noe mye mindre – og det var hjemmebrent de drakk, da synes jeg faktisk det er bedre om de får tak i Bacardi Breezer på grunn av ‘liberal alkoholpolitikk’.

Det er så fint å vite at statsministeren har realistisk oversikt over rikets tilstand, synes jeg…

Det var dette valget igjen, da. Man må jo stemme. Om det faktisk utgjør så himla mye foskjell hva man stemmer kan man jo lure på. Adressa har for eksempel gått Trondheimskandidatene nærmere etter sømmene, og kan derfor melde at de to hoved-kandidatene – Høyres Frank Jenssen og Aps Rita Ottervik – nesten alltid stemmer likt i bystyret.

Ikke at jeg er overrasket…

Det er jo valg i år, må vite. Og da må man jo stemme. Men hva skal man stemme på? Altså, kommunepolitikk er liksom ikke det jeg følger best med i, da, det er jo ikke sikkert jeg er enig med de samme menneskene i dette valget som jeg ville vært hvis det var stortingsvalg. Jensemann, for eksempel, later jo til å tro at dette er stortingsvalg, i hvert fall er få av sakene han nevner særlig relevante på kommuneplan. Så da er det jo sympatisk av Spray å lage undersøkelse for å hjelpe meg. Og særlig sympatisk er det kanskje når de gir meg det resultatet jeg hadde ventet å få. Enten er testen idiotisk simpel eller så er jeg ikke fullt så på jordet som jeg fryktet.

Månedens tema på nettlaughable.no: “Et godt og sant sitat, og hvorfor jeg mener det er godt og sant”.

Komplisert.

Først må man jo bestemme seg for et sitat, sant?

Jeg mener, skal man ta dette:

“The power of accurate observation is frequently called cynicism by those who don’t have it.”
– George Bernard Shaw (1856-1950)

eller dette:

“I heard someone tried the monkeys-on-typewriters bit trying for the plays of W. Shakespeare, but all they got was the collected works of Francis Bacon.”
– Bill Hirst

eller skal man holde seg til favoritt-temaet, nemlig bøker:

“The man who does not read good books has no advantage over the man who cannot read them.”
– Mark Twain (1835-1910)

eller hva?

Noen har hengt opp plakater med nakne menn over hele byen. Det er mulig at jeg er litt sær, men jeg synes faktisk at det er plagsomt. Jeg vil helst ha meg frabedt å se fremmede nakne menn, særlig klokka 8 om morgnen før jeg har våknet skikkelig. Med tanke på hvor mye bråk det blir når H&M bruker damer i undertøy for å reklamere for undertøy – er det ikke egentlig verre med nakne menn for å reklamere for… Ja hva er det nå egentlig reklame for? Skinke. Pepperoni. Såpass har jeg fått med meg. Så da er det vel pizza, da. Uansett er vel nakenheten heller irrelevant (i motsetning til nesten-nakenhet i undertøysreklame, du kan jo ikke vise hvor flott undetøyet er dersom folk er fullt påkledd). Og jeg ville helst sluppet å se disse – hm, er de sportsfolk, mon tro? – stå og posere (og se ganske komplett idiotiske ut) over hele byen.

(For ordens skyld bør jeg vel påpeke at jeg også helst vil slippe å se H&M reklamen, enten det er kvinner eller menn som står der i undertøyet, men jeg skvetter i hvert fall ikke hver gang jeg ser en av dem – jeg skvetter faktisk når jeg ser pizza-reklamene.)

Takk. Det var alt.

Mødre er rare. I hvert fall min mor.

Sånn ganske nylig (må det jo ha vært) ringte jeg hjem for å nevne at jeg tilsynelatende har fått meg kjæreste (har ikke helt vent meg til tanken ennå, gitt). Svaret jeg fikk? “Å ja, det blir jo spennende å se hvor lenge det varer, da.” Linda mente at “Sånt sier man jo bare ikke,” og jeg kan vel forsåvidt være enig i det. Men nå er det jo ikke akkurat takt vi er kjent for i familien vår, så det var ikke derfor jeg var overrasket selv. Jeg bare lurte på hvorfor hun skulle reagere på den måten? Formulert sånn høres det da ut som om jeg drar med ny type hjem annenhver uke, ikke sant? Hallo, mamma, jeg er 29 og grand sum total av tidligere kjærester jeg har presentert – eller overhodet nevnt – for deg er 1 (en, ja). Akk ja.

Så snakket vi sammen igjen i går (jeg og mamma, altså, jeg og kjæresten snakker sammen noe oftere) – og jeg sier noe sånt som at “Nå må jeg gå for typen min skal lage middag til meg.” “Du kan da bruke navnet hans,” sier min kjære mor. Det er klart jeg kan, men det er jo langt mindre artig, prøver jeg å forklare. Han har jo hett det samme så lenge jeg har kjent ham – noe som begynner å bli en stund – men ‘typen min’ har han bare vært i snart tre uker. Det må da være lov til å synes at det er litt spennede å få lov til å si sånne ting? Særlig med tanke på at jeg altså er 29 og ikke akkurat har hatt anledning til å si ‘typen min’ så fryktelig mange ganger i mitt liv.

Så, som sagt, mødre er rare. Hyggelige å ha, selvsagt, men rare.

I serien av nyttig forskning kommer nå nyheten om at kaffe er bra middel mot skrumplever (og vi takker Martin for lenken).

Hørte jeg noen sa karsk? Glem det. Men Irish Coffee begynte å høres veldig firstende ut…

Er det bare meg eller er Nokias prioriterte rekkefølge på ordene i ordlista en smule snodig? Rent bort i fra den nå så berømte jødedoen, så er det for eksempel gresselig komplisert å få skrevet det ordet jeg oftest skriver når jeg skal sende en kort melding, nemlig “ok”. Da må jeg først gjennom “øl”, “ml” og “ol”. Jeg kan forstå “øl”. Selv drikker jeg ikke øl, så jeg skriver det ikke så ofte, men man kan jo forstå at det er et ord folk har bruk for. Men hvor ofte føler du behov for å bruke “ml” eller “ol”? Irritasjonsmoment nummer to er “du”. Nokia synes jeg burde skrive “et” mye oftere enn jeg gjør, og i hvert fall mye oftere enn jeg skriver “du”. Hvorfor? Og “takk”. Nokia stemmer for “tall” i stedet. Den eneste setningen jeg kommer på akkurat nå med ordet “tall” er “Hva er dagens tall?” noe som høres ut som en linje fra Lekestue (eller Sesam Stasjon). “Takk for i går,” “Takk for hjelpen,” “Takk for den fine genseren jeg fikk til fødselsdagen min,” vel lever vi i et uhøflig samfunn, men det hender da at man bruker ordet “takk” for det? Eller “gå”? Siden mobilen i stor grad benyttes til å koordinere møteplasser (“Gå til The Dubliner, du, så kommer jeg dit”), synes jeg at å måtte bla seg gjennom “ha” og “hc” (“hc”? Hva i alle himmelens navn er “hc”?) for å komme dit er en plage. Med “går” må du bare forbi “har”, men det er greit nok, “har” skrives relativt ofte. Og når jeg skal skrive “Solør” må jeg trykke meg forbi “Solop”. Sikkert et veldig nyttig ord.

I tillegg har vi de ordene som manglet (men ikke nå lenger) i ordlisten, bl.a. “pepperkvern”, “cider”, “The” og “Dubliner” (ok, skal innrømme at Nokia kan unnskyldes for de to-tre siste…). “Sunniva” var ikke i ordlisten heller, det var derimot “Sunnhua”, hvem eller hva det nå er.