Jeg har alltid ment at noe av det mest irriterende som finnes når du ligger søvnløs er å ha en annen person i rommet som sover, fordi frustrasjonen over ikke å få sove blir forsterket av en form for misunnelse når du hører det jevne åndedrettet deres.
I går kveld tok jeg meg i å tenke at det var kjedelig at det var så stille i rommet, at når man ikke får sove er det hyggelig å ha noens jevne pust å høre på.
Jeg mistenker at det kommer an på hvem denne noen er.
Dersom du ringte et telefonnummer og spurte om å få snakke med X og fikk beskjed om at du i stedet var kommet til Forsvarets Sanitetsavdelings videokonferansenummer og at du derfor var “direkte på tv” og når du hadde lagt på og ringt nummeret en gang til og fått samme stemme på tråden, ville du fortsatt å prøve det samme nummeret et ukjent anntall (men minst to) ganger til?
Ikke det, nei. Da var det ikke deg som ga oss en god latter i går, da.
I går benyttet jeg anledningen da jeg først var i Trondheim til å gå på Pir-badet, og det var lurt, tror jeg. Jeg hadde på en måte glemt hvor aldeles utrolig deilig det er å svømme. I går ble det 2000 meter, og hvis jeg ikke hadde hatt planer om å komme meg opp til samfunnet for å se beundrende på mens Martin holdt sigarkurs (sitt andre for dagen, riktignok), hadde jeg visst kunnet fortsette – vel, ikke i det uendelige, selvsagt, men en del flere meter.
Og jeg som hater trening.
Man må derfor vurdere om det kunne være mulig å få somlet seg til å gå på et av Oslo-badene av og til. Litt trist at vi, så vidt jeg vet, ikke har noe som kommer opp mot Pir-badet når det gjelder variasjon og slikt, men på Tøyenbadet er det i hvert fall 50 meters basseng. Og det er jo faktisk det vesentlige dersom man skal svømme. Vannsklie har de forresten visstnok også. Dette må undersøkes nærmere.
Den store fordelen med Tøyenbadet er forresten at enkeltbillett der koster 60 kr. Enkeltbillett på Pir-badet kostet 110…
I dag er jeg selvsagt støl i overarmer og skuldre, men det er kanskje heller et tegn på at jeg burde svømme oftere enn at jeg burde la være.
Husmorskolen skal utdele priser til norske bloggere. Kom deg av gårde for å nominere!
PS. Jeg vil selvsagt gjerne vinne. Helst Beste design eller Peneste kvinnelige eller noe, men jeg takker ja til det meste (Mest banale? Verste design?) – en pris er en pris er en pris. Man er da ikke kresen.
Dagens mest overflødige artikkel i Nettavisen: Barn med plager mest mobbet.
Hyperaktive, overvektige eller psykiske syke barn blir dobbelt så ofte utsatt for mobbing som andre barn, viser en ny nordisk undersøkelse.
Nei, sier du det? Unnskyld meg, men det er et kjent faktum at de fleste mobbere både har dårlig fantasi og er late. Selvsagt kan du bli mobbet selv om du er “helt normal” også, men det krever mye mer energi fra mobberens side, og er det derfor noen andre i nærheten som er et enklere mål er det stor sjangse for å slippe unna. Trust me, I’ve been there.
Man må spørre seg hva slags skole de som uttrykker overraskelse over resultatene gikk på.
Jeg kjøpte en bok i sommer som het “Women are from Venus, Men are from Hell” – bare på grunn av tittelen.
Jeg kom på den fordi Nettavisen har en “nyttig” artikkel som forklarer oss kvinner hvordan menn tenker (dette er visst på tide, så vidt jeg kan forstå artikkelforfatteren).
Hele diskusjonen er egentlig ganske idiotisk, synes jeg. Altså, selvsagt, jeg forstår meg ikke særlig på mannfolk. Men jeg forstår meg jo ikke nødvendigvis noe særlig mer på kvinner, heller, da. Og ja, jeg synes fotball er dødskjedelig og klarer ikke å forstå hvorfor noen gidder bry seg om det ene eller andre laget vinner, men jeg har også ganske vondt for å forstå hvordan noen kan bli så gresselig engasjert i hvorvidt Brad Pitt og Jennifer Aniston har det bra sammen eller ikke.
Nei, jeg går ikke rundt og skjønner alt som foregår oppe i hodet til Martin, men det ville da vært forferdelig kjedelig, uansett? Og jeg går da forsåvidt ikke rundt og forstår alt som foregår oppe i hodet til Linda (som forresten synes fotball er dritartig), heller, enda vi tenker ganske likt mye av tiden (bortsett fra når det gjelder fotball, selvsagt). For den saks skyld forstår jeg bare en brøkdel av det som foregår oppe i mitt eget hode.
En Nemi-stripe fra forrige uke er ganske relevant, sånn sett:
og vel så det. På vei til Galleriet for å lete etter Torp-ekpressen (ja, ja, jeg vet det er halvannen time til den skal gå – jeg liker å være tidlig ute, ok?). Så da blir det vel fint lite å høre fra meg før begynnelsen av oktober, tenker jeg.
See ya.
Hvilken stilling du sover i sier noe om personligheten din, hevdes det. Ikke så rart, kanskje, det er jo bare en form for kroppsspråk.
De som legger seg på ryggen med begge armene ned langs siden, inntar “soldat-stillingen”. Åtte prosent oppga at de sovner i denne stillingene. Soldatene er ofte stille og reserverte, men de skal ha strenge krav til seg selv.
Stille og reservert?
Nå har jeg hørt det også.
Fra programmet for UKA ’03:
Sigarkurs
19. october , kl.18:00, Daglighallen
(120/120) inkl. to sigarerUKA ønsker velkommen til innføringskurs i bruk av sigarer. Du kan her lære om sigarens historie, myter og ritualer omkring dens bruk, og selvfølgelig hvordan røke den på korrekt måte. Kurset inkluderer to sigarer av forskjellig smak og styrke; én dominikansk og én cubansk. To kurs holdes, hvert med femten deltagere.
Ikke sikkert jeg er der selv, men sjærsten er instruktør. Kanskje jeg skal være med og sitte og se beundrende på, eller vil det bare være forstyrrende?
I dag morges gikk jeg bak en dame opp fra bussholdeplassen som hadde på seg en sånn bukse som får meg til å tenke “What were you thinking?” og i neste sekund “What were they thinking?” og med “they” mener jeg da de som lagde buksen og sikkert lagde flere av samme typen i tillegg. Av og til finnes det virkelig ingen unnskylding, og dette var et slikt tilfelle. Altså: leopardmønster er nå en ting. Leoparder er fine greier og av og til kan det nesten være kult med leopardmønstrede klær, men man må være klar over at det også er rimelig vulgært og derfor vurdere om ikke en annen type mønster kanskje hadde vært bedre (som regel er svaret nemlig “Ja”). I dette tilfellet var leopardmønsteret forresten også direkte dårlig – du så jo at det var “leopard” designeren hadde tenkt, men det var litt på linje med at Eddie the Eagle sikkert hadde tenkt å hoppe på ski (i motsetning til å falle ned fra hoppet i fart). Men oppå denne noe mishandlede leoparden var det trykt blå roser, sånne som finnes på teserviser hjemme hos gamle damer på den engelske landsbygda. Blå roser? Oppå leoparden? Hæ?
Tettsittende var den også.
Pent var det ikke.
Skjerpe seg nå.