Vi har altså fått en kvinnelig tronarving. Det er jo hyggelig. Men velger de å kalle henne Ragnhild blir jeg republikaner. En ting er å hete det samme som diverse viking-dronninger, og å dele navn med en av Haralds søstre, men jeg vil ha meg frabedt å måtte dele navn med Se og Hørs (utvilsomt) nye yndling.
Basta.
Hmpf.
Kan jo skifte navn offisielt til Robin, da. Er definitvt en mulighet.
Jeg vet jeg henger meg opp i detaljer (hva ellers, det er ingen trær i umiddelbar nærhet), men kan Hamar beskrives som “rundt Oslofjorden”? Jeg hang meg nemlig opp i denne setningen i Dagsavisens artikkel om dyr som kan bli utryddet dersom vi får et varmere klima:
Fasan finnes det allerede en bestand av rundt Oslofjorden. Den kan vandre nordover, tror Velle.
Jeg har sittet utallige morgener på kjøkkenet i vårt gamle hus på Hamar og kikket på fasaner som trippet rundt under fuglebrettet på leting etter mat.
Månedens tema på nettdagbok.no er 2003, og det er jo ganske passende. Jeg kunne jo selvsagt foreslå at man leser seg gjennom arkivet på Little Voices, men det er ikke særlig brukervenlig av meg. I stedet stjeler jeg Mariannes utmerkede liste som utgangspunkt for oppsummering av året…
Nytt bekjentskap:
Theresa.
Min beste venninne:
Linda
Min beste kompis:
Arve
Hvor jeg tilbrakte mest tid:
Hjemme. Kjedelig svar, hva? Ellers… Hm, later til å ha vært på The Dubliner ganske mye.
Hvem jeg hang mest sammen med:
Arve
Hvem som ga meg flest latterkramper:
Enten Arve eller Linda, jeg har ikke akkurat talt.
Hva jeg brukte mest penger på:
Uffda. Whisky (særlig om du teller reisene til Skottland). Bøker (business as usual). Dyreste enkeltobjekt var Creative Jukebox Zen’en.
Hva jeg drev med?:
Uhm. Whisky? Ok, noe annet også. Lest mye. Stablet nmwl.no på beina. Jobbet. Myset. Tok 9th grade i karate og droppet karate igjen (har ikke tid). Begynte med skotsk folkedans. Gikk rundt og var forelska (med varierende grad av bevissthet).
Antall forelskelser:
En.
Antall sexpartnere:
En.
Hvem som satt dypest spor:
Arve, selvsagt.
Og hva fikk meg til å falle for ham?:
Som du spør.
Hvor mange hjerter jeg knuste:
Tror ikke jeg drev så mye med det i 2003. Håper ikke det. Vet ikke om noen, i hvert fall.
Hvor mange ganger mitt hjerte ble knust:
Ingen (heldigvis).
Beste plate:
To Rustne Herrer – Tolv rustne strenger
Hvilke andre plater kom ut i 2003? Kommer bare på plater som kom tidligere, tror jeg.
Sang som holdt seg lengst på hjernen:
Vanskelig. Tror den jeg har hatt oftest på hjernen i år er Alanis Morissettes 21 Things I want in a Lover
Beste film:
Forhåpentligvis Atter en Konge, men hittil… Himmelfall, tror jeg, gitt.
Beste bok:
J.K. Rowling – Harry Potter and the Order of the Phoenix
Jasper Fforde – The Eyre Affair/Lost in a Good Book/The Well of Lost Plots
Patrck O’Brian – The complete Aubrey/Maturin series
Beste innkjøp:
Creative Jukebox Zen. Love it, love it, love it.
Beste minne(r):
17. juli (og de fleste av dagene etter det).
Cliffs of Moher.
“Åka ringar” på en sjø utenfor Arvika.
Guinness på Guinness.
Gröna Lund.
Cider og gode venner på Wetherspoon’s i Worthing.
Snowboarding – må prøves igjen.
“Omvisning” med katt som eneste guide på Bladnoch.
Grand Prix ganger to.
Dans på St. Andrew’s Ball.
“Eying up the guys” på Akkurat i Stockholm.
Hest og vogn gjennom Dublins gater.
17. mai i særdeles godt selskap.
Bursdagsfeiring på The Dubliner.
Øl på The Porterhouse.
Lillebjørn Nilsen på Rockefeller, To Rustne Herrer i konserthuset.
I det hele tatt har det vært et bra år…
Villeste minne:
Villeste? Vet ikke om jeg har gjort noen spesiellt ville ting i år.
Forresten var det ganske villt, på en litt stillferdig måte, å oppdage at jeg kunne si “Jeg elsker deg” og mene det for første gangen i mitt liv.
Dårligste minne:
Døgnet etter at jeg så Bowling for Columbine var ikke artig.
Verste dag / Beste dag:
Verste dag – hm – 13. september var ikke bra, 14. var hakket verre.
Beste dag: 17. juli. Og så var 18. juli bedre, og 19. var enda bedre og 20…
Planer for det nye året:
Pusse opp kjøkken (har vært planen de to siste årene, så kanskje ikke veldig sannsynlig).
Tur til Skottland i april/mai og september.
Få orden på økonomien (trengs).
Tilbringe masse tid sammen med Arve.
Besøke Linda så ofte som mulig.
Besøke Janne oftere enn i fjor.
Bruke hytta.
Bruke rollerblades’ene mer enn en gang…
Gjøre noe med ikke-blog delene av denne nettsiden.
Bruke kameraet mer og ta bedre bilder.
Rapperen Eminem er den personen nordmenn har søkt mest etter på Internett i 2003. Det viser MSNs statistikk for årets søk.
Nettavisen har problemer med å tolke statistikk, ser jeg. Eminem er den personen flest nordmenn av de som bruker MSNs søk – snarere enn f.eks. google som ethvert fornuftig menneske – har søkt mest etter. Ikke helt det samme.
Dersom du skulle være en av dem som faktisk liker P4 kan denne siden være nyttig: Finn den nye P4 frekvensen ved å søke med postnummeret ditt.
Forresten har visst VG fattet poenget: “Fra 1. januar vil det være to riksdekkende radiokanaler i Norge” (min utheving). Jeg synes det har vært fælt lite skriverier om nedleggelsen av NRK.
Jeg er nå ikke så helt sikker, jeg – kan jeg få sjokoladen i lett håndterlige plater i stedet?
Dødsstraff for fyllekjøring? ;)
I omtrent to uker har det hengt en lapp på døra mi: “Kjære avisbud, jeg abonnerer på Dagsavisen fredag, lørdag og søndag. Jeg vil helst ikke ha Aftenposten i stedet.”
Så nå får jeg (bank i bordet) Dagsavisen lørdag (det har jeg forsåvidt fått hele tiden) og søndag (i stedet for Aftenposten). Men jeg får fortsatt ingen avis på fredag.
Sukk.
I film nummer to, som har fått tittelen “Bridget Jones: The Edge Of Reason”, skal hovedpersonen kaste seg ut i et lite lesbisk forhold.
“Norske” Zellweger skal ha utdelt en rekke lidenskapelige kyss med den australske skuespillerinnen Jacinda Barrett på filmsettet i London, skriver World Entertainment News Network.
Og hvilken bok er det manusforfatterene har lest? At de har kalt filmen “Edge of Reason” skulle jo tilsi at de muligens har tatt en titt på bok nummer to, men man kan jo lure. Kanskje de nøyde seg med coveret?
På “TV2 hjelper deg” i går var det et innslag om en lovt planundergang over E6’en i Melhus (eller rettere sagt Kvål) som irriterte meg noe aldeles grenseløst. Jeg skjønner godt at det ikke er så hyggelig å ha E6 tvers gjennom sentrum og at det er et problem at barna må krysse den på vei til skolen, men som vanlig later man til å angripe problemet i litt feil ende. Det er nemlig et aldeles utmerket og fungerende lyskryss på den relevante strekningen. Grunnen til at man allikvel ønsker seg undergang er at bilenførerene ofte ikke respekterer det røde lyset. Er det bare meg, eller høres det ut som om det som trengs er noen litt hyppigere trafikkpolitikontroller – eventuellt en fotoboks? Er det ikke et ganske alvorlig problem at bilistene ikke respekterer røde lys ved fotgjengeroverganger? Skal vi stilltiende godta at røde lys ikke respekteres og bygge underganger alle steder det er et fotgjengerfelt? Jeg ser Oslo sentrum for meg…