Kulturkollisjon

Jeg liker dagens Stang ut i Nettavisen:

Innbragte mann i dameklær?

Tittel i dagbladet.no etter at politiet i Haugesund tirsdag kveld innbragte en afrikaner i tradisjonell drakt med sarong.

Spørsmålet er selvsagt om “tradisjonell drakt” for afrikanere (hva slags afrikaner?) inkluderer plagget “sarong” (som er et indonesisk ord), eller om de strengt tatt burde kalt det f.eks. “kanga”. Desverre er ikke Dagbladet så vennlige å trykke bilde av “mannen i dameklær”, så det er ikke godt å vite hva han faktisk hadde på seg. På den annen side virker dette som en litt perifer opplysning i utgangspunktet – siden saken dreier seg om et brutalt drap synes jeg muligens ikke at det at en av de fem som ble innbragt hadde klær som overrasket politiet og/eller journalisten har så mye i overskriften å gjøre.

Men det er nå meg, da.

Hva om…

Harry Potter utgaven av Onsdags Hva Om…

(Jeg har ingen anelse hva de forskjellige navnene er i den norske utgaven av Harry Potter, så jeg har ikke oversatt disse – jeg hadde sannsynligvis latt være uansett, forresten.)

1. Hva om du fikk velge hvilket hus du ville være i?
Jeg pleier å ende i Hufflepuff på sånne nett-tester, og det er forsåvidt greit. Men alt utenom Slytherin ville vel være greit, tenker jeg…

2. Hva om du fikk velge en person fra bøkene å være sammen med?
Mmm. Wood… Men det er bare filmenes feil, tror ikke jeg ville vært så interessert uten bildet av skuespilleren i hodet. Charlie Weasley, kanskje?

3. Hva om du fikk velge hva slags tryllestav du fikk — hvor lang ville den være, hva ville den vært lagd av og hva ville vært inne i den?
“The wand chooses the wizard” – jeg har ingen anelse. Ok, hva med: 10 tommer, kirsebærtre, ganske fleksibel og med en kjerne av “dragon heartstring”?

4. Hva om du måtte velge et dyr å ta med til Hogwarts som kjæledyr, hvilket dyr, og hvorfor?
Ugle, tenker jeg – de er stilige og nyttige…

5. Hva om du måtte gjennom en av oppgavene fra bok 4 – hvilken og hvorfor?
Tja. Labyrinten ville vært interessant. Men jeg vil helst slippe…

De svensker er gale, de

“Stumtjener” er jo forsåvidt et ganske artig ord på norsk, men bildene det fremkaller i hodet, sånn hvis du tar ordets “egentlige” betydning – en stum tjener – er liksom ganske forenelig med det navngitte objektets formål.

De svensker, derimot… Jeg var på Mix-mix i Arvika på lørdag og der sto to stumtjenere med påklistret gul plakat:

“Tamburmajor 249,-”

Tamburmajor? Tamburmajor?!

Språk er gøy, er det.

Nakenhet

Feministene er i harnisk fordi jenter i toppidretten kler av seg og stiller opp som modeller. Jeg synes å huske et bilde fra noen år tilbake av Johan Olav Koss i Adams drakt der han reklamerte for en eller annen sportsdrikk. Jeg kan ikke huske at feministene syntes det gjorde noe.

Men jeg har dårlig hukommelse.

Jeg elsker overskrifter

VGs nettugave har en bra en i dag:

“Fikk sjokk da han fant foten”

Det viser seg at svensken som gravde opp en fot i kolonihagen sin fikk sjokk. Det var da rart. Jeg forsøker stadig å grave rundt vannledninger og finner deler av lik. Det er en helt dagligdags hendelse og ingenting å bli sjokkert over.

…men det har den da aldri gjort

Touretta etterlyser substans, og mener at

inntrykket av at folk flest virkelig trenger å skjerpe seg blir stadig forsterket når man bare får skummet gjennom nettavisene og ikke lest noe skikkelig.

Jeg vet nå ikke helt om det hjelper å grave seg ned, jeg. Det er en grunn til at jeg aldri* leser aviser.

——-
* Jeg følger normal definisjon av “aldri”: Ytterst sjelden, en gang i måneden toppen. Mer spesifikt betyr det at jeg bare leser papiraviser når jeg er et sted der noen andre har kjøpt dem og at jeg bare skummer nettaviser til daglig. Ikke ser jeg tv-nyheter, heller, jeg blir bare deprimert av dem.

Sommer, sommer, sommer

Månedens tema på nettdagbok.no for juni er “Jeg gleder/gruer meg til sommeren fordi…” så da får vi vel tenkte litt på det, da.

Altså, hvorfor skulle jeg grue meg til sommeren? Det ville da være trist og leit. Dessuten er jeg ikke akkurat en sånn person som går rundt og gruer meg til ting i tide og utide. I hvert fall ikke til hele årstider.

På den annen side så er det vel ikke sånn at jeg gleder meg til sommeren som sådan, heller. Jeg gleder meg til å seile neste helg. Jeg gleder meg til at Harry Potter and the Order of the Phoenix kommer ut. Jeg gleder meg til Irlands-turen (med sleng innom Skottland på vei hjem) med Linda. Jeg gleder meg til flere rollerblades-turer med og uten Linda (den andre, det er to av dem). Jeg gleder meg til flere pikniker, flere hytteturer, flere grillkvelder og flere utecider. Jeg gleder meg til litt skikkelig tordenvær og til å gå ut i pøsregnet og bli gjennomvåt. Mye av dette er selvsagt “avhengig” av sommeren, i den forstand at det for eksempel bør være ok vær (utecider i snøstorm er litt lite fristende). Men ellers er vel årstiden ganske likegyldig. Jeg gleder meg sånn sett f.eks. like mye til høsten (seiltur i Skottland og høstfestival i Speyside, karatetreningen starter igjen) og vinteren (mulig snowboard-kurs, jul, Burns’ supper, hyggelige innekvelder med TP, hytteturer hvor pappa er nødt til å være med å spille kort fordi det er for mørkt til å lese).

Det er da så mye å glede seg til, egentlig.

Tunga rett i munnen

Sjefen uttalte på en workshop (“arbeidsbutikk”? ok, “verksted” da kanskje?) i dag at “Og nå står vi der hvor vi er i dag.”

Jeg synes det var godt å få det fastslått. Da var ikke dagen helt bortkastet.

(Dagen var faktisk ganske nyttig på mange måter, overraskende nok.)

Brennesle

I dag har jeg tilbrakt en time eller så med å rive opp brennesle – det var dugnad i borettslaget. Det er få ting som faller under begrepet “hagearbeid” som kan sies å være tilfredstillende (mitt motto nå?r det gjelder hagearbeid er “The easiest thing to grow in a garden is tired”), for eksempel har jeg alltid nektet å være med på å luke bort løvetann – jeg liker løvetann, jeg kan ikke se noen grunn til å luke den bort – men å rive opp brennesle med rot er helt klart en av dem. De stakkars plantene (ikke at jeg synes veldig synd på dem), tok selvsagt litt igjen, så jeg har “brennmerker” både på armer og legger, men det var verdt det.