Category: Norsk dagbok archive entries

Ok, ok, så kilt er ikke skjørt, men prinsippet er jo det samme da. Og man kan jo ikke annet enn å elske et land der menn kan gå rundt i kilt. Mmm.

Forresten hevder den skottlandseksperten jeg kjenner at regelen for undertøy/ikke undertøy til kilt er at dersom det kommer til å være barn tilstede skal man ha på underbukse, ellers ikke. Så vet dere det, jenter.

Når man ikke er skotsk kan man jo på en måte ikke egentlig gå i klan-tartan, men det betyr ikke at man ikke kan gå i kilt (hører dere, gutter?!), for eksempel finnes det utmerkede plagg fra Utilikilts.com. Noe å tenke på som julegave i år, kanskje? Kan du skryte på deg skotske aner, finnes instruksjoner for skikkelig, ‘wraparound’ kilt også tilgjengelig på nett, selvsagt.

Gode råd fra horoskopene? Nå står ikke verden til påske.

Du er kanskje ikke helt fornøyd med tingenes tilstand, men du er i en god posisjon for å få endret på det. Hemmeligheten er å snu rundt på ting, samt begynne å lytte i stedet for å snakke hele tiden. Formuler deg kort, enkelt og søtt.

(Min utheving.)

Skal bli:

Sukker.

På tide at jeg skriver litt om bøker, sant? Det er tross alt en av hovedgrunnene til at jeg er anglofil, det også. Helene Hanff (84 charing Cross Road) forteller at hun hadde snakket med en som sa at alle finner det England de venter når de kommer dit – til hvilket hun svarer “Well, I’ll be looking for the England of English literature,” og han sier “Then it’s there.”

Og det er det. Selv Jane Austens England er der i dag. Og Jane Austen er selvsagt en stor grunn til å være anglofil. Jeg kan riktignok ikke skylde på henne, jeg oppdaget henne ikke før jeg var 19, men det er irrelevant. Alt som er med på å gjøre “sykdommen” verre er verdt å nevne.

Jane Austen må leses. Selvsagt kan man avfeie romanene hennes med at alt de handler om er hvordan unge kvinner finner seg en mann og lever lykkelig alle sine dager, skrevet på den måten høres det ut som de verste dameromaner. Men dersom man avfeier dem på den måten er det virkelig bare seg selv man lurer. Hvorfor gå glipp av en utrolig leseropplevelse bare fordi boka ender lykkelig? Selv er jeg glad i en ‘happy end’ i ny og ne, men det er da ikke derfor man leser Austen. Austen leser man fordi hun har en kontroll over det engelske språket som ikke ligner noe (derfor leser man selvsagt ikke oversettelser).

Og fordi Lizzy og Darcy får hverandre til slutt, selvsagt…

Så det så.

Har akkurat skrevet om melkesjokolade, som lovet. I den anledning gikk jeg til Freia sine melkesjokoladesider, og der kan man finne følgende “interessante” opplysning:

Makadou

Byen Makakou ligger på ekvator. Hvis du drar dit med 410 millioner melkesjokolader, så kan du legge dem på rekke og rad langs hele ekvator og ende opp i Makakou igjen. Men spiser du så mye som en av de 410 millionene kommer du ikke fram. Dét er en utfordring…

Hvorfor? Jeg mener det: Hvorfor?

Det er forresten en lang artikkel i Aftenposten om melkesjokolade i dag, så dersom du har en plate liggende anbefaler jeg å ta en kikk på den (artikkelen altså, ikke plata – den kommer du garantert til å hente uten at jeg trenger å anbefale det).

Ok, vi har mye bra godteri i Norge – skal f.eks. sikkert snakke om melkesjokolade til utlendingene etterhvert – men vi har ikke Skittles. Skittles pleide å ha slagordet “Taste the rainbow”, og det er nesten så man tror det er sant. Som om ikke klassike Skittles i røde poser var himmelsk nok, har de nå gått bort og laget Skittles Sours, i limegrønne poser. Det skulle vært forbudt, skulle det. Og det er INGEN som importerer herlighetene til Norge. Det skulle også vært forbudt (eller mener jeg påbudt?).

(Har lekt meg på nettsiden deres og laget meg en virtuell meg…)

Det regner. Og da mener jeg REGNER.

Ok, så er jeg ikke spesiellt normal, men jeg liker faktisk tåke. Og tåke er det mye av i Storbritania. I York, for eksempel, var jeg en gang fire uker i strekk rett før jul, og jeg husker det som om det var tåke hver dag. Ja, når det ikke regnet, da. Det var forresten sol den dagen vi klatret opp til toppen av katedralen, men det kan jo ha vært etter at tåken lettet.

Det er pent med tåke. Hvis jeg finner dem skal jeg legge ut noen bilder jeg tok ved Dragvoll (Trondheim, ja, ikke York) i tåken. Veldig pent. Men det er mulig du må ta mitt ord for det, for det er vel sannsynlig at jeg ikke rekker å finne de bildene sånn som tia går her…

Hvordan kan 30 minutter gå så fort? Det er helt ulogisk. For ikke å snakke om at man må finne på noe fornuftig (vel, relativt fornuftig) å si hele tiden. Bare det å finne på noe å si i det hele tatt begynner å bli ganske vanskelig, og det er nesten 20 timer igjen.

Kanskje Blogathon egentlig er et dekknavn for Askeladden? Det er i hvert fall ikke ofte at jeg blir målbundet, og det begynner å se ut til å være en fare for det nå…

Thihi. Oppdaget akkurat at jeg hadde byttet om på innleggene og skrevet det engelske her og det norske på den andre bloggen. Det ville vel forvirret folk, tenker jeg. Heldigvis var vi bare kommet til ‘Draft’-stadiet.

Siden jeg nå har snakket pent om BBC, kan jeg fortsette med å snakke pent om et annet Britisk tv-selskap, nemlig Granada. De lager verdens beste dramaserier. I hvert fall har de laget to av de beste noen sinne: Jeeves & Wooster og Brideshead Revisited.

Den siste er noe av årsaken til at jeg er anglofil. Man kan ikke se sånt i en lettpåvirkelig alder (jeg var vel 13 omtrent) og ikke finne ut at England er nær himmel.

Jeg går i surr. Hvilken farge var det som var oransj og hvilken var det som var brun? Hvordan er det meningen at jeg skal klare å huske disse hex kodene?

Dessuten begynner jeg allerede å bli firkantet i øynene. Naturlig bieffekt av all denne bloggingen, særlig når jeg velger å ‘koble av’ med web-arbeid, kanskje.

Ja, ja. Snart middag. Da må jeg vel ta øynene vekk fra skjermen en stund. Kanskje jeg til og med kan lukke dem litt. Det høres allerede fristende ut – jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å høres ut når klokka nærmer seg tre i morgen ettermiddag.

Stick around to find out. Eventuellt, oppfør deg som et rasjonellt menneske og kom tilbake på et senere tidspunkt. Det at jeg liksom skal trykke på ‘Publish’ knappen hver halvtime behøver jo ikke å bety at du skal sitte der og lese innlegget umiddelbart…